3 x International Norrköping Dog Show 3., 4. og 5. juni 2017
Östergötlands Kennelklubb, Himmelstalundsfältet, Norrköping
Pinsehelgen hadde vi for flere måneder siden satt av til Sverigebesøk, og ikke til hvem som helst, men til Delphis datter Eenie og hennes familie i Norrköping. Grunnen var at det skulle arrangeres tre internasjonale utstillinger der, men siden vi skulle reise hjem mandag så valgte jeg å ikke melde på den dagen. I tillegg til å melde på Delphi ble også vår gamle bernerdame Gozita på 9 år påmeldt, og heldigvis skulle hennes faste handler også dit. Men, vi droppet mandagen med henne også. Hannene våre valgte vi å la bli hjemme siden de ikke stilles, og det er ikke nødvendig å måtte gi ormekur til hunder bare for moro skyld. Et par uker før fikk Delphi løpetid, og da var det veldig godt å ha funnet plass til gutta. Selv om de er kastrerte kunne det blitt ganske heftig inne i en campingvogn om natten.
Vi ankom Norrköping fredag ettermiddag, og møttes på utstillingsplassen der teltet ble satt opp ved berner ringen. Heldigvis var stabijringen ganske i nærheten sånn at vi ikke behøvde å gå særlig langt. Da det var gjort dro vi hjem til Janne og Inka der vi ble servert deilig middag og dessert. Ikke til å stikke under en stol at vi var ganske trøtte etter noen timers reise. Vi ble som tidligere nevnt installert i den fine campingvognen der vi skulle tilbringe nettene, og det fungerte helt supert.
Lørdag sto vi opp sånn passe tidlig, ingen av hundene skulle i ringen blant de aller første, og ringene startet da heller ikke før kl. 10. Det var påmeldt 18 voksne og 1 valp for dommer Tamas Jakkel fra Ungarn. Siden jeg hadde en hofteoperasjon 30. mars hadde jeg egentlig ikke tenkt å løpe i ringen denne helgen, så Kenneth hadde sagt ja til å gjøre det. Men, Delphi ville det annerledes fant vi heldigvis ut utenfor ringen, dermed ble han fotograf med mitt kamera i stedet. Det var en utrolig herlig følelse at det fungerte så bra å løpe i ringen ca 9 uker etter operasjonen.
Jeg fikk nok ikke med meg alle premieringer, men det ble delt ut mange excellent, og en del CK. Næssgården’s Eenie Meenie debuterte på offisiell utstilling denne helgen, fikk excellent, og ble nr. 3 i junior klasse, et resultat både jeg som oppdretter, og eierne var fornøyde med. N UCH Næssgården’s Delphi var eneste i champion klasse tisper, og fikk både excellent og CK. Hun ble ikke plassert i beste tispeklasse, men jeg var uansett fornøyd med det resultatet. Vidar og Tove Auganes-Haugen kom også fra Norge, og Birk (Chapenaux Noirs Birk Wobbe) ble 2 BHK med Res CACIB, så bra norsk innsats. BIR ble den unge hannen SE V-16 Sandcroft’s Izak Golda Of Jari, og BIM Stabyworld’s Mooie Anouk Fan Chess, begge med CACIB. Svartvita Pärlan’s Leva Of Rimme ble BIR Veteran.
Da stabijene var ferdig i ringen lot vi mannfolka få reise hjem med stabijene, mens Inka og jeg ventet på at Gozita skulle i ringen. Det var seks flotte veterantisper med, hun fikk excellent, men ble uplassert. Jeg var veldig fornøyd med den premieringen. Så da kunne også vi dra hjem. Etter å ha spist litt mat, tok Inka og Janne oss med til et sted der hundene kunne løpe løse i et inngjerdet område. Jeg var litt usikker på om Delphi var interessert i å løpe noe særlig, men der tok jeg virkelig feil. Hun og datteren dro avgårde, og det var så deilig å se dem sånn. Fin avkobling etter utstillingen å få løpe alt man orker. Delphi ble faktisk så trøtt at hun til slutt gikk til bilen av egen fri vilje.
Det var en ganske trøtt gjeng som var samlet rundt middagsbordet den kvelden, både to- og firbente kan man vel si.
Søndag hadde vi relativt god tid for stabijen skulle senere i ringen selv om start denne dagen var kl. 9 i stedet for kl. 10. Da vi ankom berner ringen og teltet fikk jeg info fra Gozitas handler om at dommeren denne dagen dømte ganske raskt. Siden jeg kom til å være ved stabij ringen ble Lars satt igjen sammen med Gozita (han var der lørdagen også), også kunne Kari som handleren heter styre frøkna som hun ville. Det var 15 påmeldte stabijer for Per Iversen fra Norge, og han dømte nok noe strengere enn dommeren fra lørdagen. Jeg har aldri stilt for han tidligere, men visste at han kan være hard. I forhold til lørdagen ble det delt ut langt færre CK, og det sto igjen kun 2 stk i både beste hannhund- og tispeklasse. Men, BIR og BIM ble de to samme hundene som lørdagen. Birk til Vidar ble også denne dagen 2 BHK med Res CACIB, og min lille håpefulle ble 2 BTK med Res CACIB. Jeg var storfornøyd med den plasseringen selv om man selvsagt håper på en plass lenger frem når man stiller i Sverige og håper på et CACIB. Men, som sagt, så hang jeg ikke med leppa. Delphis datter Eenie rykket to plasser opp i forhold til dagen før, vant junior klasse tispe med excellent, og ble BIR Junior. Da er man stolt som oppdretter. BIR veteran var også samme hund som på lørdag.
Så var det tilbake til berner ringen, og der rakk jeg akkurat å få med meg at Gozita ble nr. 2 i veteran klasse med CK, så da var egentlig dagen komplett.
Det ble mange timer å vente på BIS junior finalen, og jeg synes det er kritikkverdig at arrangør setter den opp rett før BIS i stedet for rett etter BIS valp som var etter junior handlings finalen. Dette har jeg også meddelt arrangør i ettertid. Eenie var naturlig nok veldig trøtt når hun entret ringen ca kl. 19. Gleden var derfor veldig stor for hundene da vi tok dem med til samme område som dagen før der de kunne løpe og løpe. Denne kvelden var kuene på andre siden av gjerdet mye nærmere, og Eenie dro avgårde mot dem. De flyttet seg ikke da, men når resten av gjengen kom forsvant de. Dog var det noen av disse ungdyra som fulgte oss bortover gjerdet. Dermed var det en enda trøttere gjeng som samlet seg rundt et sent middagsbord enn kvelden før.
Siden jeg ikke hadde meldt på noen hunder mandag, dro Inka og Eenie alene bort til utstillingen mens vi pakket så vi skulle være ganske klar for avreise da hun kom tilbake. Det skulle vise seg at dommeren denne dagen var enda strengere enn de to foregående dommerne, og dermed ble det ingen BIR og BIM den dagen.
Vi kom oss etterhvert avgårde, og det viste seg at Kari og Alf, som vi hadde kjørt i følge med fredagen bare lå litt foran oss. Så da de stoppet første gang så stoppet også vi. Mens vi satt der, kom den svenske klubbens leder ut for å si hei. Hun hadde parkert ved siden av vår bil, og siden det på siden av bilen står kennelnavnet vårt, så visste hun at vi var der. Hehe, verden er ikke så stor.
Tusen takk for to koselige dager rundt stabij ringen, veldig god stemning selv om været ikke var av det beste. Men, for hundene var det helt perfekt i forhold til om det skulle vært strålende sol og veldig varmt. En stor takk også til Janne og Inka som lot oss få bo hos dem mens vi var i Norrköping.
Britt Pinderud
